Hvorfor spiser vi fastfood når vi vet det er usunt?

Over 1/2 parten av maten vi spiser i dag er hurtigmat og halvfabrikata. Næringfattig mat som gjør oss overvektige og syke samt bidrar til miljøødeleggelser og fattigdom.

RELATERTE ARTIKLER:
Hva skjer med cola i kroppen?
Slakteriavfall selges som kjøtt
Intensiv matproduksjon ødelegger verden

Man kan man undre seg på hvorfor vi fortsetter å ødelegge oss selv og jorda. De harde fakta finnes jo:  Det produseres mat til 12 milliarder, vi er 7 milliarder, 1 milliard sulter og 1,3 milliarder lider av overvekt og diabetesrelaterte sykdommer. Når den lille 3% av jorda blir dyrket stadig mer intensivt, eller lagt brakk, artsmangfoldet blir stadig mindre; er det tide å rope et varsko. Vi må se på hvordan vi produserer og spiser mat med nye øyne.

Slow Food

Disse refleksjonene om mat, helse og kosthold  er kjente for de fleste. Ikke minst bragt på banen av Slow Food bevegelsen. Valget burde være enkelt, for vi alle kan jo enes om at maten bør være god på smak, produsert slik at den ikke er til skade for verken dyr, natur eller mennesker. Legger man til at produsenten bør få en redelig  betaling for sitt arbeid, slik at vi kan opprettholde en fremtidig matproduksjon – blir det Slow Food i praksis. God, ren og retferdig mat.

Blodsukkerkontroll

Sannhetens øyeblikk kommer for en dag når vi står der sultne med lavt blodsukker. Vi må ha noe å spise og det kjapt. Da er det hurtigmat,sukker, usunt fett og stivelse som gjelder. Blodsukkeret går til himmels og synker dessverre som en stein etter en times tid, så er det samme leksa om igjen, mere fastfood. De rene, robuste og ekte alternativene velges bort. Vi er positive i undersøkelser men fakta er at vi velger annerledes når vi kommer til kjøpsøyeblikket. De sunne alternativene blir konsekvent stemoderlig plassert i butikkene, mens de usunne alternativene blir ekstremt overeksponert.

Vareplassering i butikk

Vi velger den bearbeidede, usunne og billige maten; nettopp det som dagligvarekjedene vil ha oss til å velge. Straktegisk plassering i butikk er en vitenskap for for butikkkjedene. Varer med den beste plasseringen er som regel fulle av sukker, usunt fett og maisstivelse. Kjedene vet også at ved lavt blodsukker så er hjernen programmert slik at den vil ha sukker, så når du står der i køen ved kassene med lavt blodsukker med en liten sjokolade godt synlig i gripehøyde i hyllen ved siden av, er det hjernen som velger for deg. Dette vet kjedene utmerket. Til sammenligning så kan en middels stor italiensk dagligvarebutikk ha 4 hyllemeter med sjokolade og chips, en tilsvarende butikk i Norge setter av 20 palleplasser, på brus er forholdet det samme. Dagligvarekjedene blir ikke rike på å selge deg sunn mat.

Nøkkelhullsmerking og opplysningskontorer

Litt umoralsk blir det når kjedene på den annen side vil fremstå som sunne, grønne og vil ha lavere pris på frukt, grønnsaker, økologsk og glutenfrie produkter. Nøkkelhullsmerket mat som Kiwi snakker så varmt om har forøvrig blitt brukt i Sverige i over 20 år uten at helsen til svenskene har blitt noe bedre. Hva de misvisende «opplysningskontorene» bruker på å markedsføre mat samsvarer heller ikke med de råd som myndighetene gir oss. De vil ha oss til spise mer frukt og grønt men legger til rette for at det brukes 6 ganger mer på å markedsføre kjøtt.

Vi har verdens dyreste/billigste mat

Prisspørsmålet er også en vesentlig faktor. Mater er for dyr hevdes det. Men er maten virkelig så dyr i Norge som mange vil ha det til? Vel og merke om vi setter alt inn i rett kontekst. Matprisene ses i forhold til inntekt. Vi bruker 12% på mat og er et av de landene i verden som bruker minst. De siste 10 år har matprisene økt med 18%, konsumprisindeksen med 26%. Snittlønnen har økt med 60%. Maten i Norge blir billigere og billigere. Til sammenligning så har lønnen til bonden stått stille de siste 10 årene til tross for at han doblet produksjonen.

Så hvorfor velger vi fast food når vi vet det er usunt?

Jo, vi er ikke påpasselige nok til å ha et jevnt blodsukker gjennom dagen. Vi går i fella på bensinstasjonen i kiosken og i butikken. Med planlegging, jevnt blodsukker gjennom dagen kan du la fornuften gjøre matvalgene og bruke din forbrukermakt, spørre etter og forlange de sunne alternativene samt gå konsekvent etter kvalitet.

Det å spise er din mest personlige handling, etter få sekunder er maten blitt en del av din personlighet. Velg god, ren og rettferdig mat. Bra for deg, bra for mijøet og bra for matprodusenten.

(Inspirasjon til denne artikkelen fikk jeg forleden da jeg i Sandvika styrte unna en kjapp sjokolade på Narvesen og valgte Fiskeriet i steden. En varm hjemmelaget hejmmelaget fiskekake med mye fisk og smak var et meget bedre alternativ.)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s