Begredelig av Brekk

Når våre folkevalgte og ekspertisen i LMD kommer med ukloke utsagn om fremtidens matproduksjon så er det på sin plass å nyansere bildet.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk deltok på Fagforum for mat og drikkes 20-årsjubileum i Stavanger den 12. Januar. Han kom med følgende utsagn: – Bortimot 1 milliard mennesker sulter, og tallet er økende. Derfor må vi på globalt plan øke matproduksjonen med 70 prosent innen 2050, viser beregninger. Men også Norge må ta ansvar, og øke produksjonen.

(Og med 16 000 færre bønder om 20 år  ifølge Brekk, blir dette papirralisme kun egnet for festtaler.)

Jeg skal gi Brekk rett i at  omkring 1 milliard mennesker sulter, men at vi må øke verdens matproduksjonen med 70 % innen 2050 er ikke mulig om det skal gjøres bærekraftig. (For ordens skyld så betyr bærekraftig matproduksjon at den er produsert slik at den ikke er til skade for dyr, natur eller mennesker.)  Redusert bruk av energi og vann i matproduksjon, bærekraftig distribusjon av mat samt få våre vannvittige vestlige spisevaner inn på rett spor er en bedre vei å gå.

NOEN FAKTA OM MAT OG MATPRODUKSJON:

  • De siste 100 år har over 80% av alle nytttevekster i Europa og USA forsvunnet.
  • Kun 3% av verdens overflate er dyrkbar mark.
  • Av all mat vi kjøper så kaster vi 1/3 ifølge engelske forskere.
  • Et gjennomsnittlig middagsmåltid i England har reist 1400 km, den samme maten kunne vi få av lik eller bedre kvalitet innen en radius på 5 mil fortalte den undersøkelsen.
  • I 2004 ble det produsert mat til 12 milliarder mennesker, verden hadde 6 milliarder hvorav 800 millioner sultet.
  • Intensivt jordbruk i verden har ført til at et område tilsvarende alt jordbruksareal i USA og Canada burde fått hvile et par år for å komme til hektene.
  • Industriell matproduksjon har ført til at det vi spiser baserer seg på få råvarer, vi nærmer oss en monokultulturell situasjon som gjør oss sårbare.

Det er derfor ikke mulig å øke matproduksjonen i nevneverdig grad uten at det går ut over kvaliteten på den allerede hardt belastede 3% dyrkbare marken som vi har til rådighet. (Verdens matjord er sliten på grunn av for intensiv bruk av  kunsgjødsel og den er som regel norsk.) Det vi derimot kan gjøre er å bli flinkere til å lage mat, kaste mindre samt spise mer bærekraftig, det vil si mer frukt og grønnsaker. Dette forteller både departementet til Brekk og Helse og Omsorgsdepartementet oss, likevel så har de organisert opplysningskontorene slik at det brukes 8 ganger så mye penger på å markedsføre kjøtt, som de sier vil skal spise mindre av!

DETTE KAN VI GJØRE i NORGE:

  • Vi må bli bedre til å kjøpe og være villig til å betale for ekte og ærlig lokal mat.
  • Vi må i større grad fokusere på hvor maten kommer i fra og hvordan den er produsert og i mindre grad på pris, kalorier og fettprosent. (Vi hørte alle om ferdig krydret ribbe til kr 19.90 før jul men lite om at den innholdt 23% vann.)
  • Alle aktører må kaste mindre: matprodusenten, grossisten, matbutikken og vi forbrukere.
  • Vi må omorganisere finansieringen til «Opplysningskontorene» slik at de er i samsvar med den nye matpyramiden.
  • Norske bønder må få en forutsigbar inntekt, lettere tilgang til markedet samt en rettferdig betaling for  den jobben de gjør.
  • De 4 store i dagligvarebransjen må ta et felles ansvar og gi lokale produsenter lettere tilgang til butikkene. (Når kjedene vil ha nypolerte amerikanse epler i stedene for norske fra Hardanger, som må bli til juice blir det feil.)
  • Bondens Marked, gårdsutsalg og andelslandbruk må utvikles og gjøres synlig for forbrukere.
  • Landbrukssamvirke var i utgangspunktet en god ide men slik det er i dag så fungerer det ikke. Nortura er et skrekkens eksempel på det. Vi må stimulere små enheter som f.eks  Rørosmeieriet og skape et mangfold av små produksjonsenheter, det vil skape mangfold. Så får heller Nortura og Tine hjelpe til med markedstilgang og distribusjon. (Når Coop via Rørosmeieriet lanserte økologisk lettmelk til samme pris som vanlig lettmelk, så kom det «tilfeldigvis» en massiv kampanje fra Tine med snakkende kuer, grønne enger og «best i verden» uttalelser.)

– og får vi norsk lakseoppdrett inn i lukkede anlegg så kan Norge bli et ekte og «bærekraftig» matland med en mangfoldig matproduksjon, stolte matprodusenter, levende lakseelver med tilhørende åpne, velpleide og frodige kulturlandskap.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s