Den tredje industrielle revolusjon

Tankene om den tredje industrielle revolusjon bygger på et initiativ fra Carlo Petrini , Slow Food’s Terra Madre nettverk og Jeremy Rifkins alternative energipolitikk. Norge har kunnskapen, menneskene, kapitalen og naturen til å realisere et slikt prosjekt.

I dag er mat og energi knapphetsvare i flere deler av verden. Det er et faktum at disse to viktigste grunnpilarene i verden har vært dårlig forvaltet. Energi som kull, olje og uran finnes på få steder i verden og blir stadig mer kostbart å utvinne samt bringe frem til sluttbruker. Fornybare energikilder som sol, vind og vann finnes lett tilgjengelig over hele kloden. Neste generasjon må tenke nytt, satse på kortreist mat og energi; den tredje industrielle revolusjon.

En kjapp oppfriskning av de to første industrielle revolusjonene. Den første startet i 1750 som en følge av nyvinninger i landbruket og varte drøyt hundre år og foregikk i Midt-England og nordover. Fra den første industrielle revolusjon fikk blant annet vi Spinning Jenny og dampmaskinen. Den andre revolusjonen startet i 1880 og gav oss telegrafen, bilen og telefonen. Serie- og masseproduksjon preget også denne tiden som varte frem til 1920.

Etter at den andre industrielle revolusjon ebbet ut er mye skjedd på energi- og matproduksjonssiden. Verdens befolkning, særlig den vestlige er blitt storforbruker og stadig mer avhengig av energi i hverdagen. Intens matproduksjon og transport av mat over store avstander krever enorme mengder av energi. Verdens landbruk bruker forøvrig mer energi enn hele transportsektoren til sammen.

På de siste hundre år har verdens matproduksjon endret seg fra et stort mangfold mot en monokultur. Over 80% av alle arter i Europa og USA forsvunnet. Mat transporteres over stadig større avstander. Et gjennomsnittlig engelsk måltid har reist 1500 km. Engelske forskere har fant den samme maten i tilsvarende eller bedre kvalitet kunne man finne innenfor kortreist avstand på 50 km. Store multinasjonale selskaper styrer verdens matproduksjon. De eier verdens frø, skaper monokulturer, videreforedler maten i enorme prosesseringsanlegg og transporterer maten over stadig større avstander.

Slow Food’s Terra Madre nettverk består av småskalaprodusenter fra lokalsamfunn som støtter opp om egen matproduksjon og mattradisjoner. Vi i rike Norge kan sikkert gjøre som Kina og andre kjøpe mat og matjord i andre verdensdeler. Tilgang på energi har aldri vært noe stort problem for oss i Norge om vi sammenligner oss med andre land. Våre utfordringer går mest på det estetiske, skal en strømkabel skal gå under vann eller over en flott fjord.

Tankene om den tredje industrielle revolusjon er muligens ingen stor sak for oss i Norge, vi klarer vanligvis å kjøpe oss ut av problemene. Likevel det er noe som heter moral, anstendighet og samfunnsansvar. Tenke globalt og handle lokalt, pleier våre politikere å si når det nærmer seg valg. Det blir som regel med praten.

Norge har kompetanse, økonomisk kraft, uberørt natur og unike muligheter til å videreutvikle vår lokale matkultur og satse på fornybare energikilder. Nå står det på våre politikere, forskere, industriarbeidere og matprodusenter. Tør de satse på fornybar energi og en mer bærekraftig og mangfoldig matproduksjon og vise at vi kan gjøre verden til et bedre sted å være.

Hva kan en slik satsning føre til? Vi kan forandre gjengrodde bygder til vakre kulturlandskap som en følge av et mer mangfoldig landbruk, kanskje kommer det flere turister, blir bedre mat på spisestedene langs veien. Bondens marked og gårdutsalg vil øke i omfang. Bonden vil få bedre og levedyktige villkår for å drive videre. De ødeleggende og kjønnsløse lavpris- og lagersalgkonseptene til de fire store dagligvareaktøren vil forhåpentlig miste sin makt og popularitet. Kompetansen, matkvaliteten, fagfolkene og matgleden vil forhåpentlig vende tilbake til matbutikkene. Små lokalsamfunn med spennende mat- og energiprosjekter vil trekke til seg kreative mennesker. Presset på storbyene vil avta, folk vil flytte ut på bygda igjen. Kanskje kommer skolen, postkontoret og butikken etter.

Vi må lære av fortidens erfaringer, tenke kreativt og holde fokus mot fremtiden; og skape nye og bærekraftige løsninger for verdens mat- og energiforsyning. Vi i Norge kan begynne med oss selv. Mer kortreist mat, bærekraftig og mangfoldig matproduksjon samt omlegging til fornybare energikilder er fremtiden.

KILDER:

Nyhetsbrev Slow Food Internasjonalt – juni 2010
Slowfood.com: Petrini and Rifkin Talk nature

RELATERT INFORMASJON:
Carlo Petrini
Jeremy Rifkin
Terra Madre nettverket

Artikkelen er også blitt publisert som debattinlegg på nationen.no 6.august 2010

Reklamer

En kommentar om “Den tredje industrielle revolusjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s