Matproduksjon er for dyrt

Matproduksjon er for dyrt er påstanden i denne debatten. En slik påstand blir litt underlig alene, den må nyanseres.

Debatinnlegg i Nationen der agendaen var: – matproduksjon er for dyrt

Når kun 3% av verdens overflate er dyrket mark er det ethvert lands plikt til å legge til rette for matproduksjon. Dyr mat i Norge? I forhod til inntekt så bruker vi i Norge minst i verden på mat bare slått av USA. Vi kan vel også være enige om at det ikke er veldig økonomisk lukurativt å være bonde i Norge. Dette kommer også av at vi forbrukere ikke er villige til å betale mer for maten. Butikkstrukturen i Norge bidrar også til at de 3 store har en monopolsituasjon som er uheldig. Småskala matprodusenter kommer ikke inn i butikkene på grunn av kjedenes “joint marketing” regler. Småskalaprodusenter av alkoholholdig drikke får heller ikke varene ut til kundene da de blir systematisk motarbeidet av Vinmonopolets “likebehandlingsregler”.

10 FAKTA OM MAT OG MATPRODUKSJON:

  1. De siste 100 år har 80% av alle nytttevekster i Europa og USA forsvunnet.
  2. 3% av verden overflate er dyrkbar mark.
  3. Når det gjelder subsidier til norske bønder så ligger den på snittet likt det bønder i EU får av støtte.
  4. Av all mat vi kjøper så kaster vi 1/3 ifølge engelske forskere.
  5. I verden i dag er det flere som er overernærte enn underernærte.
  6. USA og Vest- Europa bruker i dag nesten like mye på helse- og livsstilsprodukter som på mat.
  7. Et gjennomsnittlig middagsmåltid i England har reist 1400 km, den samme maten kunne vi fått av lik eller bedre kvalitet innen en radius på 5 mil.
  8. I 2004 ble det produsert mat til 12 milliarder mennesker, verden hadde 6 milliarder hvorav 800 millioner sultet.
  9. Intensivt jordbruk i verden har ført til at et område tilsvarende alt jordbruksareal i USA og Canada burde fått hvile et par år for å komme til hektene.
  10. Inustriell matproduksjon har ført til at det vi spiser baserer seg på få råvarer, vi nærmer oss en monokultulturell situasjon som gjør oss sårbare.

DETTE KAN VI GJØRE:

  • Vi må gå vekk fra å kalle oss forbrukere til se på oss selv som med-produsenter. Det gir oss en “nysjerrig plikt” til å vite mer om det vi putter i munnen utover kalorier og fettinnhold.
  • Vi må i størst mulig grad å kjøpe mat som har reist kort. Det sparer miljø og opprettholder en mangfoldig matproduksjon.
  • Vi må i størst mulig grad å kjøpe mat som er god, ren og rettferdig. Det vil si god på smak, ikke skader dyr, natur eller mennesker og rettferdig, den som produserer får en fair betaling. Ved å tenke på denne måten vil vi bidra til å utvikle gode smaker, bidra til bærekraftig og mangfoldig matproduksjon, økologisk samt fair betaling til matprodusenten, fairtrade.
  • Vi må bruke litt mer av vår inntekt på å kjøpe kvalitetsmat fra lokale produsenter. Eksempel: En fiskekake fra Rimi har 20 % fiskeråstoff (fisk med skinn og bein) mens en fiskekake fra Fiskeriet i Sandvika har 60% renskåret fiskefilet.
  • Vi må endre vårt kosthold og øke innholdet av grønnsaker. Forfatter Michael Pollan har en flott matregel: – Spis mat, ikke for mye, mest grønt og mat som din bestemor vill kjent igjen.

RELATERT INFORMASJON:
Du finner flere faktaopplysninger om mat og matproduksjon på slowfood.no

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s